Kyllingfilet er en velbrukt ingrediens, og kan stekes både i stekepanne og stekeovn. Det er viktig at den er gjennomstekt, men samtidig ikke for mye stekt, da den blir tørr og smakløs.
Slik gjør du:
La fileten ligge i romtemperatur i ca 30 minutter før steking.
Ha smør sammen med nøytral olje i en stekepanne, sett på varmen, la smøret smelte og vent til det slutter å bruse.
Legg oppi kyllingfileten og stek til du får en gyllen og fin stekeskorpe. Krydre med salt og pepper underveis.
Vær oppmerksom på at kyllingkjøtt ikke får stekeskorpe like lett som rødt kjøtt, og at for høy varme raskt gjøre at den blir mer brent enn gyllen. Følg derfor godt med, og demp varmen litt underveis slik at den er på 3/4 av maks varme.
Det er svært viktig at du ikke steker for mange fileter om gangen, da blir pannen kald og kyllingen mer kokt enn stekt. Samt at dette gjør at stekingen faktisk tar lengre tid, enn om du gjør det i flere omganger.
Deretter kan du velge om du vil fortsette å steke ferdig i stekepanne, eller om du vil sette filten inn i en stekeovn.
Stekepanne:
Demp varmen til middels. Du kan steke med eller uten lokk, men lokket vil gjøre fileten litt saftigere, og det går raskere å steke.
Det lønner seg alltid å bruke steketermometer, spesielt hvis man ikke er veldig erfaren. Sett inn et steketermometer slik at spissen er midt i den tykkeste delen av fileten.
Etterstek på middels svak varme til fileten er ferdig, snu ganske ofte. Erfaringsvis får du den beste og mest smakfulle stekeskorpen på dette viset.
Stekeovn:
Legg kyllingen i en ildfast form, og sett inn et steketermometer slik at spissen er midt i den tykkeste delen. Legg et par skiver smør over filetene, dette gir god smak og fin sjy til eventuell saus.
Sett formen midt i en forvarmet ovn på 150 grader. Stek i ca 15-20 minutter, og ta den ut når termometeret viser en kjernetemperatur på 66 grader, og la fileten hvile seg opp til minimum 68 grader.
Steketermometer og kjernetemperatur:
Steketermometer er den beste måten å sikre at du får riktig kjernetemperatur på kjøttet. Dette redskapet er et must på kjøkkenet, og jeg anbefaler alle å ha dette i kjøkkenskuffen. Et par grader for mye eller for lite kan være forskjellen mellom fiasko og suksess.
Vær oppmerksom på at det er kun spissen som måler varmen, og den må derfor være i kjøttets tykkeste del og må ikke komme borti eventuelle bein.
Temperaturen vil stige sakte til å begynne med, men på slutten vil det gå veldig raskt. Så følg ekstra godt med når det begynner å nærme seg ønsket kjernetemperatur.
Kyllingfilet har perfekt kjernetemperatur på 68 grader, men kan gå opp til 70 grader. Går du over dette vil den bli tørr og overstekt. Det er viktig at den ikke er under 68 grader, da den da kan være rå og helsefarlig å spise.
Kjøtt vil normalt stige ca 4% i temperatur etter at du har tatt det bort fra varmekilden. Det vil si at skal du ha en kjernetemperatur på 68 grader, bør du fjerne kjøttet fra varmekilden når steketermometeret viser 65-66 grader. La så kjøttet hvile på lun plass, og følg med at det stiger til 68 grader. Dette tar normalt bare et par minutter.
Vær også oppmerksom på at hvis du har brukt veldig lav varme på varmekilden, for eksempel ved langsteking på lav varme, vil ikke kjernetemperaturen stige like mye under hvilingen. For eksempel vil langsteking på 80 grader gi liten stigning i kjernetemperatur i etterkant, kun 1-2%. La derfor kjernetemperaturen bli noen grader høyere før du fjerner kjøttet fra varmekilden i slike tilfeller.
På samme måte vil høy varme på varmekilden kunne føre til at kjøttet stiger mer enn 4% i temperatur.
For øvrig bør man alltid la kjøtt hvile litt før man skal skjære i det. Dette fordi saftene trenger tid på å sette seg i kjøttet, slik at de ikke renner ut når du begynner å skjære. For en kyllingfilet er det dog nok med noen minutter.